Historie

Historie

Etter andre verdenskrig skulle landet bygges opp igjen. Oppgavene sto i kø. Også anleggsmaskiner ble etterspurt vare, men det var ikke bare å løpe og kjøpe. Det var rasjonering på de fleste varer, og skulle en kjøpe seg ei anleggsmaskin, måtte en først ha kjøpetillatelse. Det var kø for å få det også. Og så måtte en ha penger, sjølsagt. Maskinene ble hentet fra utlandet, først og fremst fra USA, og det var innført importkvoter.

I Os var anleggsarbeidere i gang med å bygge Midtre Dalsbygdvei. En av dem het Leif Ramlo, og året var 1947. En tanke begynte å forme seg i hodet på anleggsarbeideren, der han svingte hakka og spaden. Utålmodig som har var, syntes han at dette gikk smått framover. I et blad hadde han lest og sett bilder av bulldozere. – Hva om…?

Leif Ramlo grublet videre på ideen han hadde fått da han leste og så bilder av bulldozere i et blad. Han spurte først en vegingeniør hva han trodde. – Du må ha mye penger, var svaret. Så en sommerdag i 1947 tok han mot til seg og gikk til ordføreren om det var mulig å få garanti for lån. Noe klart svar fikk han ikke ved dette første besøket, og han vendte tilbake til spaden og pigghakka. Men i hodet til Leif Ramlo ville ikke ideen om å kjøpe bulldozer slippe taket, og han hadde ikke tenkt å gi seg.

 

1949 var året da bulldozeren for alvor begynte å gjøre sitt inntog her til lands. Før 1949 fantes det ikke mer en 60-70 slike maskiner i landet. I juni dette året meldte avisene at det var importert 32 bulldozere i første halvår, og at det totale antallet dermed var kommet opp i ett hundre.

Sammen med svoger Johan Bakken troppet han opp hos Hesselberg i Oslo i august. For første gang fikk han se bulldozeren med egne øyne. Han hadde bestemt seg for en Allis Chalmers modell HD10. Dette var den største av de to Allis-modellene som inntil da ble solgt i Norge. Sjølve maskina kostet 78.500 kroner. Med alt utstyret på plass veide den 14 tonn og kostet 85.000 kroner. De to karene fikk instruksjon i hvordan motoren skulle startes og hvordan maskina skulle settes i bevegelse.

Utbygging av forsvarsanlegget. I bakgrunnen ei av gondolmastene på toppen av Gråhøgda. Kjørte med hjulhenger.

Det nye firmaet fikk en god start. Arbeid på veianlegg hadde gått over all forventning. I løpet av høsten og førjulsvinteren hadde maskina kjørt inn et beløp som ikke var langt unna kjøpesummen. Det var et eventyr. I løpet av to år hadde anleggsarbeideren blitt kommunens største skatteyter. Landet skulle bygges opp igjen, bli en moderne nasjon, og dette ga muligheter for dem som hadde mot og tro på framskrittet.

I 1951 undersøkte Leif Ramlo muligheten til å avsette penger til et fond for kjøp av ny maskin, men det var for langt utpå året til å kunne få avsetning med virkning for 1952. Det ble ny bulldozer likevel. Igjen var Sigurd Hesselberg leverandør, og valget falt på en Allis Chalmers HD 15 på 17 tonn til 142.000 kroner. Det tok tid før den kom til Dalsbygda. Den nye dozeren ble satt av på Koppang for å bygge Sjøliveien, og deretter bygde og planerte den seg oppover Rendalen og så til Tynset og Tolga. Da hadde det gått over et år siden den ble satt av på Koppang. 25. oktober 1953 skulle den beltekjøres fra Tolga til Dalsbygda, og det var da Jon Smedåsgjelten og Juel Akeren vekselvis kjørte og jogga seg fram i 20 minusgrader.

I 1956 kom den første shovelen, en baklaster. Den var ei gullgruve i tida framover. Det ble betalt fire kroner for kubikken ved gruslasting. Prisen var beregnet etter hva det kostet med mann og spade. Hjullasteren hadde til sammenligning enorm kapasitet, og en får ikke stort mer for kubikken i dag. Det var utgifter også. Ramlos Bulldozerdrift var en god kunde for mange.

I 1958 startet utbygginga av Nato-anlegget på Håmmålfjellet. Ramlos Bulldozerdrift var underleverandør til Selmer. Dette store anlegget medførte oppdrag i mange år framover. Nok en bulldozer ble anskaffet dette året, en Allis Chalmers HD11 til 126.000 kroner.
Anlegget i Håmmålfjellet var krevende. Det var sjølve stasjonen på toppen med endestasjon for gondolbane, tre kupler, tunneler og antennemast. Så var det fundamenter for master mellom Saravollen og toppen, bygninger på Saravollen, foruten boligkompleks og messebygg på Sundmoen. Toppen på Gråhøgda er 1542 meter over havet. Det er høyfjell, med de værmessige utfordringer en slik høyde gir.

Ramlos bygger hoppbakke i Storegga i slutten av 1970-åra.

Mot slutten av 1970-åra begynte Leif å tenke på at han snart måtte trekke seg litt tilbake, og hvordan bedriften skulle føres videre. Resultatet ble at bedriften ble omdannet til aksjeselskap i 1978, og at svigersønn Kjell Horten i 1981 tok over som daglig leder.

Sammen med tre andre bedrifter har Ramlos utviklet et eget kvalitetssikringssystem. Dette var noe pionerene slapp å tenke på. De gjorde jobben så godt, raskt og rimelig som de kunne. Ferdig med det. Som følge av nye krav legges det mye større vekt på utdanning og opplæring. Daglig leder Kjell Horten har vært opptatt av dette i mange år. Målet er at alle ansatte skal ha fagbrev. Når det gjelder fagutdanningen har han ment at ett år på videregående før praksis ikke er nok. To års skole med for eksempel mer maskinpraksis, vil gi lærlingene et mer solid fundament for sjølve læretida i bedriften starter.

Leif Ramlo døde 8. oktober 1996, 84 år gammel. Leif Ramlo var en pionèr, utålmodig, opptatt av framskritt, arbeidsom.
Ramlos Bulldozerdrift har både private og offentlige oppdragsgivere. Fordelingen er omtrent 60 prosent privat og 40 prosent offentlig. Mange, mange små private og noen store. På den offentlige sida har firmaet gode forbindelser med Vegvesenet og Jernbaneverket på begge sider av fylkesgrensa.

Fra 1.1.2013 overtok Per Martin Rønningen som eier og daglig leder av selskapet, og selskapet endra navn til Ramlos AS. Ramlos AS viderefører den samme kompetanse og aktiviteter som tidligere.

Leif Ramlo

Leif Ramlo

Gründer og daglig leder 1949-1981

Kjell Horten

Kjell Horten

Daglig leder 1981-2012

Per-Martin Rønningen

Per-Martin Rønningen

Nåværende daglig leder

Noen større oppdrag etter omdannelsen til AS:

• Vann- og kloakkutbygging/Dalsbygda Vassverk, start 6. mars 1978.
• Vann og kloakkutbygging/renseanlegg Os
• Boligfeltene i Os. Furuholtet, Kristofferegga, Litjmyrmoen.
• Miljøgata Os sentrum 1992-93
• Ny gangbru over Glåma i Os sentrum 1996
• Reparasjonsarbeid etter storflommen i 1995 i Østerdalen.
• Kraftutbygging Rendalen
• Østamyrene i Rendalen

• Arbeid med Rv.3 og Rv.30 i Nord-Østerdal og Rørosdistriktet
• Første rundkjøring i regionen, Tynset 1995
• Ormhaugfossen kraftstasjon, Røros, 2008.
• TOS-Arena skiskytteranlegg, 2009-2011
• Nørnesjordet borettslag
• Flerbrukshall Os, 2012
• Flerbrukshall Ålen, 2012-13
• Kunstgrasbane Os, 2013